Sommeren 2015 ble en knallbra sommer med mange løpeturer i skog og mark, på asfalt, med barnevogn, med venninner, med familie, i mosjonsløp og i trappen. All grunntreningen har jeg gjorde jeg fordi jeg våren 2015 satte meg et treningsmål med en tilhørende aktivitetsavtale med meg selv. Som kursdeltagerene mine så må jeg jevnlig finne en gulrot eller to som gir meg litt “boost” og viljestyrke til å fortsette treningen, overvinne kampen over dørstokkmila og ikke minst motivere meg for løpeøkter på dager hvor regnet bøtter ned. Oslo Halvmaraton 2015 ble min “gulrot”…

Jeg er nemlig ikke noen automatisk “duracell-kanin” og en energibunt uten litt planlegning og ekstra mental oppbygning. Det er nemlig slik hos oss, som for så mange andre småbarnsforeldre, at når mini er lagt så føles den sofaen så altfor fristende. Bare “et lite minutt på øyet” eller “en liten tur under ullpleddet med en god bok”… Men jeg har altså jobbet imot “komfortsonen” og begitt meg ut på en innholdsrik og varierende sommer med mye ulik trening.

Det er jo ikke sånn at jeg følger en treningsdagbok eller har en egen coach som pusher meg. Men jeg yter det jeg får til og er egentlig ganske fornøyd med det. Pluss at min kjære Polar Loop hjelper meg opp av godstolen de kveldene den blinker “1 hour to go”.. Jeg skal ha “GOAL” før kvelden er omme enten det er klesvasken som brettes eller en løpeøkt som gjør susen.

IMG_3521

Uansett så var altså Oslo HalvMaraton (21km) målet mitt! Den 19. september 2015 skulle jeg stå iført dette startnummeret med trippende løpeføtter og en vilje av STÅL! Men slik ble det altså ikke…

IMG_3495

Mitt kosthold den siste uken før halvmaraton så nettopp litt slik ut. Pencellin mot en heftig bihulebetennelse og kombinert halsbetennelse var et faktum de siste dagene med tilhørende sykemelding. Så i stedet for rennende svette etter gode oppkjøringsøkter i forbindelse med løpet, har det vært gjennomvåte sengelaken og en rennende nese. Beklager detaljene..

IMG_3567

Jeg dro derfor med tungt hjerte ned til Oslo sentrum den lørdagen, som tilskuer og heiagjeng og ikke utøver. Jeg skal innrømme at jeg  uken før overveide flere ganger å bare løpe gjennom blod, svette, hoste og tårer. Men slik ble det ikke.. Jeg fikk nemlig legeerklæring pga akutt infeksjon i kroppen og skal nå utsette min deltagelse til 2016.

IMG_3582

Jeg erkjenner at dette var tøft. Jeg har grått, sippet og rett og slett syntes litt synd på meg selv.. i et par døgn før den helgen! Men så slo fornuften inn. Jeg kunne ikke delta på løpet og mitt mål om å gjennomføre min første halvmaraton ble ikke gjennomført. Det var ikke verdt det, for verken meg eller de rundt meg. Man tuller ikke med sykdom og helsa.

Jeg bestemte meg sa kvelden før for å prelle av meg stoltheten min og begynne å glede meg over andres deltagelse. Jeg hadde familie, kollegaer og venner som skulle delta. Så ned til Oslo Sentrum skulle jeg uansett for å heie litt ekstra, på DEM.

IMG_3586

Sa da var vi der, midt i kaoset med høy musikk, adrenalin og sporty vibber gjennom hele byen. Litt bittert var det at jeg stod på “feil” side av inngjerdingen med tørrhosten i halsen og et dunkende hodet. Men når jeg fikk tenkt meg om to ganger så var faktisk gleden på andres vegne overveldende.

IMG_3590

Jeg fikk med meg min “lille”bror (10 år yngre) sin gjennomføring av løpet. Vi heide HAN frem og fy flate for en prestasjon. Han var helt RÅ! Jeg kan nå lære mye av hans erfaring og ikke minst jekke ned kravene til meg selv om at “jeg burde gjort det” og andre merkelige tanker som streifet hodet mitt den dagem. Det som betyr noe er at sykdommen da var på vei ut av kroppen, og at det aldri er for sent.

Oslo Maraton

Bildet: Oslo Maraton

Det finnes nemlig andre sjanser, og jeg gir meg ALDRI! Neste gang er det min tur. Kanskje jeg slenger meg på et mosjonsløp eller tre før jula som kompensasjon for dette uteblitte løpet. For jeg er født STA og som andre litt opptatt av en form for evaluering og ytre bekreftelse på at det nytter. Jada jada, formen har blitt bedre med alt det positive treningen har gitt meg. Men jeg vil jo at all denne treningsmengden skal vises et eller annet sted. Det er vel litt som andre mål, ikke alltid det viktigste i verden, men fantastisk godt når man får det til!

Så bare vent – snart står jeg på målstreken et sted igjen.
KLAR – FERDIG – GÅ!

.. og for de som er nysgjerrig så ble det faktisk slik. For en mnd etter denne helgen deltok jeg på FemiLøpet (5km) i Oktober på Ekeberg bare for å få på nummerarket og føle den “boosten” som jeg manglet i September. Jeg er fortsatt usikker på neste mål, men det skal snart inn i kalenderen slik at treningsiveren opprettholdes 🙂




Legg gjerne igjen en kommentar: