Som nybakt tobarnsmamma kan jeg avsløre at tiden der alt handlet om meg selv og kroppens estetikk for lengst er forbi. Fysisk utholdenhet, mentalt overskudd og ikke minst trivsel i egen hverdag er noe som for meg blir balansert dag for dag. Det er utrolig hva en “mammakropp” går gjennom både før, under og etter en fødsel – og det viktigste blir da plutselig kroppens funksjon, snarere enn kroppens utseende.

Nå er det faktisk over fire måneder siden jeg skrev mitt forrige innlegg på bloggen – og tro meg når jeg sier at jeg har tenkt lenge på at det snart er på tide med et “pip” fra meg igjen. Men dagene flyr av sted og tid er noe som har fått en ny mening for meg på flere nivå. Når skulle jeg liksom ha kommet i gang med skrivingen mellom bleieskift, vugging, amming, krampeforsøk på en dusj eller et magisk øyeblikk med en varm (ellers kald) kaffekopp?

Superhelt – både natt og dag

Søvn er det første vi som foreldre som oftest merker savnet etter.  De rundt oss som har barn fra før spør gjerne: “Sover babyen”? “Får du nok søvn”? Når vi på nytt fikk en liten baby i hus merket vi fort at døgnet ikke hadde nok timer. Mammaer (og fedre) er superhelter på så mange nivåer. Det er ikke noe tvil om at vi skal klappe oss på skuldra for innsatsen vi gjør i tidsrommet fra første rop om “mamma jeg er våken” og frem til “godnatta vennen min” en gang finner sted ut i de sene nattetimer. Og selv etter eldstemann er i seng er “arbeidsdagen” på langt nær over. For denne gangen fikk vi ingen “sovebaby”.. (sukk!)

Før jeg fødte i sommer skrev jeg et lengre innlegg om hvordan det kan oppleves å bære rundt på en kropp som vokser. Les gjerne innlegget om hvordan min selvfølelse og usikkerhet rundt vektøkning i svangerskap nummer to ble en ny erfaring og ikke minst en god lærdom inn i rollen som tobarnsmamma. Jeg har selv lest meg gjennom de siste tankene mine før jenta mi ble født i sommer, og ser at planen om å oppdatere dere noen uker etter fødsel gikk i vasken..

Tobarnsmamma

Å gå fra et til to barn – er som mange sier en stor omveltning. En er som ingen, og to er som ti stemmer for vårt tilfelle særdeles god! Når jeg satt hjemme i ukene etter fødsel tenkte jeg at jeg gjerne skulle hatt to-tre sett ekstra med armer. En tilværelse som blekksprut-mamma hadde kanskje gjort det hele litt mer overkommelig. Baby-bjørn-bæresæle ble redningen og jeg bar rundt på veslejenta mi, imens jeg koste så mye jeg kunne med storebror.

Jeg kom meg likevel gjennom den første barseltiden med et håp om at det blir bedre – og det gjorde det! Jeg måtte stå i det med en tre-åring med småbarnstrassen på full topp og ikke minst en baby som ikke ville sove og som skrek i hytt og pine pga mangel på søvn og mageplager. Idyllen som mamma og kosen med ny baby i hus var der kun i en time av gangen, men først og fremst var det nokså krevende å være meg. Derfor ble tiden brukt på å få i meg nok mat, drikke og ikke minst sikre meg et lite pust i bakken – og ikke noe blogging i begynnelen av permisjonen. Den mentale opptreningen (bli fornøyd med alt jeg fikk til) i kombinasjon med all bæringen på babyen, kniping/bekkenbunnsøvelser og trilleturer var nok trening for meg i massevis i barseltiden.

Egentid på trening

Å finne overskudd i fysisk aktivitet – når mangel på søvn og egentid er et faktum – ble redningen for meg. Familie og venner rundt meg så at jeg strevde meg gjennom en krevende start som tobarnsmamma. Mange følelser rundt økt ansvar for andre og ikke minst manglende tid til egenpleie og stell av seg selv kan være overveldende for de fleste. Derfor bestemte jeg meg allerede før fødsel for å våge og eie min egen tid og legge vaskeklut og støvsuger fra meg hjemme til fordel for timer på trening.

Allerede seks uker etter fødsel var jeg på min første PT-time for å få litt tips og råd om opptrening av mage/rygg/skuldre. Jeg hadde store smerter i kroppen av å bære og bære på en stor baby (ja hun ligger høyt på vektkurvene for alderen) og skjønte fort at styrketrening kunne være forebyggende. Jeg satt meg altså ikke ned i sofaen for å hvile, men tok heller motet til meg å puttet mini i barnepass på SatsElixia og fikk en time for meg selv. Det er noe som river i mammahjertet når jeg setter babyen vekk, men hun sov uansett og jeg hadde erfaring på at dette gir resultater og faktisk gir tilbake i form av overskudd når treningsøkta er over. Så der gikk startskuddet for en fast treningsrytme på 2-3 økter i uka på studio. Ja, jeg kunne trent masse ute – men denne gangen hadde jeg et stort behov for frie hender og kun meg selv å forholde meg til. Det er noe med denne tiden igjen da – egentid!

Jeg startet med styrketrening og kondisjon på egenhånd i sal – slik at jeg fritt kunne fly litt frem og tilbake i barnepassen. Så hev jeg meg på Strong Mama hvor man kan ha med babyen inn i salen. Mye god tilpassing av øvelser og ikke minst baby og bekkenbunn/magetilpasning i fokus.  Men når jeg ble litt tøffere ble det fra uke 8-10 flere typer 30 minutters saltimer med Stepcardio, Bootyliscous, ABSoulution, RunningInterval osv. Dette ble min mulighet om formiddagen da det ellers var tid for en dupp på mini i permisjonstiden.

Hverdagsaktivitet

Helgene ble fort en tid jeg gruet meg litt til i starten. Årsaken var at det var så mange behov å tilfredsstille, der mor, far, treåring og baby var nokså uenig i hva som var viktig å prioritere. Det er vel ikke bare vi som kjenner på at lunta blir kort når mangel på søvn og egentid blir en realitet. Vi trengte derfor litt “luft” og opplevelser for å få oppleve å takle familietiden i begynnelsen. Dette bidro til at det ble aktive helger med mye trilling og skritt. Vogn og pakket bagasje (ja bleier, matpakker, skift og diverse veier en del det også) ble dratt rundt på familiebesøk, jobbseminar og i parker og bymiljø. Hverdagsaktiviteten ble defor høy som tobarnsmamma. Jeg hadde rett og slett ikke tid til å sitte på rumpa og slappe av med babyen. Rolige lørdags-formiddager var det ingen mulighet for dersom en aktiv treåring skulle få viljen sin en gang i blant.. Så da var det bare å henge i stroppen og heller kunne sette sin ammende mammakropp i sofaen med god samvittighet når kvelden kom. Joa, det ble noen pust i bakken nå og da når min flotte samboer tok seg av storebror, men det er ikke noe latmannsliv å være mamma til to små.

Så om jeg skal oppsummere litt hvordan jeg tenker rundt mammakroppen og dens fantastiske egenskaper så vil jeg si at:

En kropp som blir sterkere og strammere over tid er gull verdt, men det er nå tross alt det som foregår på innsiden som er viktig å legge merke til. Pust med magen og ta deg en time-out med god samvittighet en gang i blant. Da finner kanskje du også det overskuddet jeg gjør og ikke minst den lykkerusen jeg får av å mestre “jobben” som  mamma til to små dag for dag.

Tenk at du er god nok – og drit litt i alle tingene du bør eller må gjøre. Bare vær deg selv og prøv å fokusere på at hver dag har en ny begynnelse og at det som regel kun går oppover når ting er litt tungt.

Mammakroppen fungerer best på sunn mat og drikke i passelig mengde, men en god dose frisk luft og fysisk aktivitet – samt masse masse kjærlighet til deg selv!

Om du ikke klarer å finne balanse kan jeg tipse om at vi i Grete Roede både har Roede med baby nettkurs med personlig oppfølging av egen kroppslig og mental utvikling etter avangerskapet, samt lokale kurs i de største byene med Mor-barn vennlige Roede-kurs på dagtid hvor du kan ha med babyen og møte andre mødre med baby og få veiledning direkte fra en Roede-kursleder.

Finn ditt kurs her!

Ha en fin dag!

Line




Legg gjerne igjen en kommentar: