Nå er det altfor lenge siden jeg har vært innom bloggen for å lufte hodet. Det skyldes vel i grunn en lengre styrkekalender her i adventstiden, samt en juleferie som kræsjlandet inn i en hektisk jobbperiode. I tillegg har nyheten om at jeg er gravid for andre gang i livet spredd seg, og er også medvirkende til at energinivå og sedvanlig produktivitet ikke har vært på topp. Og dette er litt ulikt meg.

Jepp, nå skjer det! Barn nummer to underveis 🙂

Jeg har tidligere brent meg skikkelig her hvor jeg har tatt på meg for stor ballast i forhold til evne. Dette har jeg med tiden i mitt voksne liv blitt mye bedre på å balansere, slik at jeg ikke knekker i et forsøk på å “please” alle rundt meg. Jeg er likevel et utpreget JA-menneske, som vil si at jeg sjelden går glipp av en invitasjon eller jobbmulighet om jeg får spørsmål om deltakelse.

Dette er noe jeg vet mange av mine kursdeltakere også sliter med, og som slett ikke er noe uvanlig problem blant mange omsorgsfulle kvinner og (noen) menn. Jeg vet ikke om det er redselen for “å gå glipp av noe” eller om vi bare vil ha suksess på et vis. Det er uansett ikke noe godt for egen helse og andre rundt oss – at vi brenner oss helt ut.

Hverdagsmagi! Det er helt greit med hjemlevering av mat når du er uten bil og hverdags-logistikken ikke går opp!

Jeg trodde jeg nå hadde kontroll og hadde tatt på meg “passe” mye jobb og aktiviteter på fritiden. Men der tok jeg visst feil. Når jeg rommer et aldri så lite menneskelig produksjonssenter i form av en graviditet i andre trimester, så går mitt eget maskineriet på kanskje 80 % av maks kapasitet. Dette hadde jeg allerede glemt, og merket i forrige uke at jeg er litt sårbar. Lavt blodsukker og litt lave jernverdier, samt en ivrig to-åring som ikke ligger på latsiden når vi er hjemme fra barnehage og jobb – viser seg nemlig å gå kraftig ut over energioverskuddet sånn ellers.

Men men, typisk meg å lære litt brått og minne meg selv på at det er lov å si “nei” og at verden ikke går under selv om jeg ikke nødvendigvis får til de 2 organiserte treningsøktene hver uke. Det handler om å gjøre det beste ut av situasjonen. Og som jeg sier til kursdeltakerne mine – noen ekstra skritt på søndagstur eller en ivrig husrengjøring er da MYE bedre enn ingenting. Så nå er det nok fortvilelse over at jeg ikke får til ALT jeg pleier, men heller en klapp på skuldra over en sabla god innsats så langt.

Jeg håper at også du tenker litt over hvor mye tid du setter av til din egen oppladning. Det er jo som de sier på nød-instruksjonen på flyvninger:

Fest på din egen oksygenmaske før du hjelper andre!

Det gjelder like mye i livet ellers. Så book deg inn en treningstime for deg selv, eller time på café med en venninne! Alle har vi behov for å lade opp litt slik at resten av brikkene i livet faller på plass.

Hilsen Roede-livsstilscoach og Roede-kursleder

Line Gåsland 🙂




Legg gjerne igjen en kommentar: