Nå er det en liten stund jeg har svingt innom blogguniverset. Det skyldes at det som vanlig skjer masse i privatlivet, samtidig som mye skal gjøres i jobbsammenheng. Flere rundt meg lurer noen ganger på hvordan timene går “opp” for meg og min arbeidsplan, men det går som regel bra. Likevel er vel jeg av den typen som står på helt til kroppen sier ifra på et vis.

Ved forrige svangerskap dro jeg på meg en kraftig bekkeløsning fra første trimester. Denne gangen har svangerskapet heldigvis forløpt litt mildere – sikkert i sammenheng med at jeg hadde en annen fysisk arbeidsbelastning og fysisk forutsetning sist. Nå kom derimot kvalmen kastende over meg i begynnelsen – så blei det tilbake til fullt kjør på jobb igjen – med kursdrift på kveldstid og pendling til og fra min faste jobb på Roede-kontoret i ukedagene. Det er likevel ikke å skubbe vekk at energinivå og overskudd blir mindre gjennom døgnene, og at kroppen uten tvil trenger mer hvile enn jeg ofte tror – minst 6-7 timer søvn om natten samt 1 times hvile på sofaen hjemme etter jobb.

Aktivitetsmengden i hverdagen/helgene har denne vinteren/våren stort sett bestått i:

  • Flytting – pakking, nedskuing av møbler, organisering, gange mellom møter og ordning av selve flyttelasset, og NEI jeg bar ikke de tyngste kassene..
  • Rask gange med og uten barnevogn – vi har jo som tidligere nevn ikke bil, men bor i Oslo-gryta, og pendler daglig mellom jobb i Asker, barnehage på Nordstrand, leilighet på Lambertseter og kurslokaler på Ekeberg, pluss alle mulig andre æren i hverdagen til nærbutikker, legetimer, venninnemøter, familiesammekomster osv. Det blir helt klart en god del skritt her, og jeg ligger sjelden under 10.000 skritt om dagen.
  • Yoga og flow – jeg har denne våren fått mulighet å delta på en 45 minutters yogatrening på jobben i regi av min øvre sjef Lis Pedersen Strøm, som også er instruktør i FitnessFlow på Pranahuset i Sandvika. Herlig dame, og ikke minst en flott start på dagen der min gravide kropp for tøyd og bøyd på det som bøyes kan. Pust og avspenning hjelper også godt på bevegelighet i leddene mine!
  • 4-5 daglige fyio-øvelser mot bekkesmerter – jeg går nå i oppfølging hos manuellterapaut og får fysioterapi som en del av min forebyggende trening. Bekkeløsningen er nemlig slitsom nå  i tredje trimester, og kan etter veldig e aktive dager være plagsom. Da hjelper det å gjøre disse øvelsene, og jeg prøver å huske de så ofte jeg kan!
  • Et aktiv-ute-kurs – tirsdag kveld holder jeg fremdeles Aktiv Ute-kurs på Ekeberg, der jeg i blant må hoppe inn å utføre styrkeøvelser sammen med deltakerne mine. Da får jeg kjørt meg litt, og gjør det jeg får til nå. Jeg merker at jeg fort blir anpusten når vi er på joggetur, og må legge meg bak deltakerne mine nå i sluttfasen av svangerskapet. Men det skulle vel kanskje bare mangle, hihi 🙂

Magen vokser jo, og jeg som elsker løping må nok bare vente til høsten igjen med å utfordre tyngdekraften igjen. Jeg får faktisk påpekt daglig av folk rundt meg at jeg begynner å bli stor… Noen ganger kan dette “sikke” litt, da jeg slett ikke trives med en økende vekt, og en mage som ofte er i veien. Samtidig er jeg jo stolt av denne “kula” mi, og prøver å finne prelle av litt unødige kommentarer – som sikkert ikke er ment vondt, men som i en hormonell kropp kan virke litt kiipe. Gravdide kropper er ikke allemannseie, og de er faktisk ikke alltid like greit å si at noen er “runde”. Noen får store mager, andre små. Noen er spreke gjennom hele graviditeten, andre får mange plager som vi prøver å komme oss gjennom på best mulig vis.

Bekkenløsning og svangerskap skal vi ikke spøke med, og derfor jobber jeg redusert nå bare for å komme meg gjennom de viktigste arbeidsoppgavene mine, og ikke minst ha igjen litt krefter på ettermiddagen. Selv det å sitte stille i samme stilling i mange timer på jobb er en stor belastning, så jeg må nok bare innse at ikke alle svangerskap er like, og at jeg ikke er en gravid dame som kan sprette rundt på treningssenter eller på løpestier.. En tur i svømmehallen hadde vel kanskje vært bedre for meg nå – så det spørs om jeg ikke skal få satt av litt tid til det neste uke 🙂

Jeg er, tross mine begrensnigner, likevel fornøyd med alt jeg får til, og prøver hver dag å si til meg selv: “du gjør så godt du kan”.. Den indre piskeren eller sjefen som jeg ofte er for meg selv prøver til tider å rakke ned og si at jeg ikke er “god nok” som jeg er. Men da prøver jeg i det minste å ta kampen mot perfeksjonismen og tenke at alle monner drar!

Jeg håper det er flere gravide damer der ute som tenker det samme, og som finner tilbake “trua” på at du gjør det som er best for deg og familien din – uansett hva andre måtte si eller nevne.

En aktiv hilsen fra Line




Legg gjerne igjen en kommentar: